Litt om oss :)

Den nye Linekjørven Kennel

 

Siden har ligget lenge nede, men nå er vi oppe og går igjen. At siden har ligget "brakk" skyldes flere årsaker, men en av dem var at jeg (Hanne Kristin) mistet flere av hundene over litt for kort tid og hadde behov for litt distanse fra noe av den aktive hundelivstilen. Det andre var at jeg gjorde en del valg m.h.t. videreutdanning. Slik skjer jo for de aller fleste. Endringer i livet som gjør at en må ta en del valg bort fra sin mangeårige livsstil. En pause rett og slett!

Det gledelige er at man ikke mister sine behov for å ha dyr og ikke minst hund. Den ligger såpass sterkt ibundet meg, så et liv uten disse herlige livskvaliteter hadde blitt helt rart!

Det andre gledelige er at jeg har fått med min eldste sønn på laget. Av fri viljeSmiler stort Noe som gleder et "mammahjerte" stort.(se forøvrig egn presentasjon av han) 

Det er trivelig å se at en fører et livsverk videre til neste generasjon. Også min yngste sønn ser ut til å ha arvet gleden og interessen for dyr, men i skrivende stund så er det andre viktige ting han får ta for seg før han eventuelt slenger seg med. Men hund til kos og tur har han og samboer, en omplasserings Amerikansk Akita på ca 5år

Felles for begge gutta er som nevnt dyr, og det innbefatter også hest, og en genuin interesse for friluftsliv.

En annen viktig person jeg finner svært viktig å nevne, er min mann.Kjærlighet For uten han hadde det ikke bestandig vært like greit, selv om vi har noen gode venner som mer enn gjerne stiller opp ved ulike behov.

Min mann er veldig glad i å dele en hverdag med dyra her, og det er et viktig element som ofte kan gå litt i glemmeboka når den ene parten kanskje har litt mer entusiasme og "drive" for enkelte ting innefor dyreholdetVill  

Vi håper å få dele en morsom og spennende hjemmeside om våre hunder og forskjellige tema etter hvert som de dukker opp.

En liten digresjon til slutt er å sende en hilsen til alle dere gamle travere og valpekjøpere jeg har møtt igjen etter noen år i dvale. Jeg har blitt tatt i mot på en åpen og svært koselig måte. Og det er godt å kjenne på

Hanne Kristin 

 

Sommer-idyll i Skjærdalen

En liten ekstra presentasjon av Erland

Erland har kanskje blitt observert, og har hilst på noenav mine gamle kjente når vi har vært på hundeutstilling, ellers så har han holdt seg forholdsvis anonymt i bakgrunnen.Han vil nok bli enda mer synlig nå da vi har fått flere hunder i eie for utstilling, men også innenfor bruks, - og da forhåpeligvis i LP, for det har vi lyst til å følge opp begge to

Det kan se ut til at vi har fått arbeidsvillige hunder ut av det siste, eller skal vi si det første kullet med Akita som vi har oppdrettet sammen. Shimai som bor hos Erland i det daglige vil og bli fulgt opp i tiden som kommer. Hun er ei sprek og artig tispe som elsker å være med på det meste. Dessuten vil vi gjerne følge opp og hjelpe våre hyggelige valpekjøpere i tiden som følger.

Erland har levd med mamma sine hunder helt siden han ble født og har vært med på det aller meste av diverse aktiviteter. Og det har blitt mange turer ut i alt slags vær og tilstelninger Han har tydligvis ikke tatt skade av detKulNoe han har bevist i mange år gjennom sitt engasjement med hund. Han som mamma er veldig opptatt av atferd og aktiviteter, og liker å holde på med forskjellige ting Han maste lenge på å få ha sin egen hund, men der var mamma ganske så bestemt lenge. Selv om Erland mente at en hund fra eller til neppe burde spille noen rolle. Men ofte blir det jo slik at ungdommen i visse perioder har "mange baller i luften", og den som da må ta seg av "dyret" jo, det er mamma detVinker

Endelig kom anledningen for Erland til å ha sin egen hund hjemme hos seg selv i eget hus. Han var ofte innom tankene på en Shiba, og var ganske bestemt på det lenge. Men valget falt på at Akita var det han ønsket seg aller mest allikevel. Så da Tsuko`s kennel henvendte seg og gjerne ville bruke av Chu sin sæd til sin Aisan (Chu hadde jeg lagret sæd av siden 96)så ble det ganske fort bestemt at jeg ville ha en parrings valp og Erland kunne få bli med å velge seg en fra dette kullet, og slik kom Shimai til gards. For på dette tidspunktet hadde ikke jeg heller rasen, så for eventuelt å kunne få muligheten seinere til å begynne igjen med oppdrett ble vi da enige om å eie henne i lag.

Shimai viste seg fra første stund å være ei lærenem og mentalt fin tispe. Dessuten også pen. Og Erland har brukt den lærdommen han har tilegnet seg i flere år til å trene henne på en flott måte.Så hun har blitt en meget lydig dame og beholdt sin livlighet og entusiasme i hverdagen.

En liten digresjon er at Erland i årenes løp hele tiden har hjulpet venner og bekjente med både pass og av såkalte "problemhunder", og vært ivrig i både søken og forståelse. En meget nyttig og lærerik "skole" å gå i.

 Da Erland var i jegertroppen i Nord Norge ble han godt kjent med hundetroppen og snakket med varme og glede rundt deres arbeid, og tror ikke det var en eneste gang hvor han var hjemme på perm hvor vi andre fikk høre om disse fabelaktige hundene som han også ble glad i, og spesielt en eldre Schæfer hannhund hadde han tydelig lagt sin elsk på. Og tankene virket til å ofte gå til den, og håpet om at han hadde et godt liv også som pensjonist. Og jeg er ikke et sekund i tvil om hvis det hadde vært sånn, så hadde han tatt han med seg hjemWhow

Så slik jeg som mamma har lært Erland og kjenne så har han det som skal til for å selv være en meget god hundeeier og nå "læregutt" i oppdrett, og kanskje det viktigste av alt...en dyptliggende og ærlig ekthet i det som ikke kan læres, nemlig det som ligger i bunn av kjærlighet for alt rundt et sunt hundehold. Og da han sa:- jeg går fortsatt i lære jeg... må jeg få si at jeg ble meget stoltSmilerFor utlært blir en aldri! Og den ydmykheten ligger latent hos han

Så VELKOMMEN inn i Linkjørven Kennel! Det skal bli artig å fortsette i lag!

Klem fra mamma     

Hei!
Prøv å lage din egen hjemmeside som jeg.
Det er enkelt, og du kan prøve det helt gratis.
ANNONSE